«Nam, nam» sa lillebroren min da vi passerte McDonald’s på Grorud i bil. Han var så liten at han ikke kunne snakke, men kjente igjen McDonald’s-logoen. Dette er god visuell kommunikasjon, kun ved hjelp av ett enkelt element: en stor og gul M plassert på toppen av et restauranttak. «Nam, nam» er det ikke bare en lillebror i lille Norge som sier, for det er nemlig 52 millioner fastfood-sultne gjester på over 30 000 McDonald’s-restauranter verden over hver dag! Når jeg går inn på en tilfeldig McDonald’s-restaurant i Oslo, kan jeg telle et tosifret antall McDonald’s-logoer rundt meg. Ikke rart i at når man ser en gul M, så tenker man på en burger.

Merkevarebygging og gjenkjennelighet er McDonald’s og Coca Cola gode på.Begge disse USA-gigantene har fått hele verden til å kjenne igjen logoene deres og drevet merkevarebygging ved å ikke endre på logoene. Hvis Coca Cola skulle finne på å endre logoen, er jeg sikker på at minst 90 prosent av vennene mine ville blitt medlemmer av motstandsgrupper på Facebook med navn som f eks «Få tilbake den gamle Cola logoen! PLEASE!» (for øvrig et godt eksempel på orddelingsfeil av dagens ungdom. Cola logoen).

Man blir hjernevasket til å si «nam, nam» samtidig som man blir hjernevasket til å tro at å dele opp ord er riktig. Orddelingsfeil er en oversett del av logodesignere. Hvorfor er det laget så mange logoer med ord delt opp? Jo, mange grafiske designere ofrer rettskrivningen for designets skyld, eller kanskje ikke tenker over språket godt nok, men det hjelper lite når ananas ringer, sardin biter og du har en fremmed ordbok hjemme.

Denne typen skrivefeil er utbredt ikke bare i logoer, men generelt i det norske språk. Når logoene påvirker oss så mye at en liten gutt blir hjernevasket, blir vi også hjernevasket av alle orddelingsfeilene. Vi venner oss til dem. Ta for eksempel McDonald’s-logoen: Den blir trykket opp på tusener på tusener av firmadokumenter, millioner av servietter, reklamer, kopper, capser og t-skjorter. Hva om det ble oppdaget at alle disse var feilskrevet? Ja, da hadde nok Per Egil Hegge og Petter Schjerven ledd godt, tenker jeg.

En del av selskapene er like dårlige til å skrive norsk som å planlegge. «Se langt framover» er noe jeg lærte av kjørelæreren min. Dette er noe de to gamle selskapene Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk burde ha lært også. De slo seg sammen med NSB til Ruter og lagde ny logo. Oslo Sporveier lagde for noen år siden et nytt billettsystem kalt Flexus, og trykket derfor opp ti millioner nye billetter for 43 millioner kroner. Dette systemet skulle vært ferdigstilt i 2005, men har aldri kommet i gang. I mellomtiden har selskapet fått ny logo, noe som betyr at millionbeløpbillettene bare kan kastes.

Plagiat, det vil si kopiering, er et utbredt snakkis-emne når store firmaer fornyer logoer. Dette har Posten merket etter at de, for første gang på 20 år, moderniserte logoen deres. Posten avviser pressens plagiatpåstander i forhold til London Clearing House-logoen. Den er slående lik, men posten argumenterer med at deres logoer består av det gamle hornet i en forenklet form, speilvendt og opp ned. Men man skjønner ikke at det er forenklede posthorn før man blir fortalt det, slik som her på bloggen min. God eller dårlig logo? You decide, men selv er jeg tilhenger av den gamle logoen som ligger så godt i det norske folk. Det koster forresten rundt 300 millioner kroner for posten å fornye logoen, noe som etter min mening kanskje heller kunne vært brukt på et godt formål.
Enkelte logoforandringer er uforståelige. For en del år siden ble Statens Veivesen til Statens Vegvesen. Det var altså bare én bokstav som ble byttet ut, og hundrevis av logoer på biler og bygninger endres. Alle millionene som ble brukt på dette kom rett fra skattebetalernes lommer. Jeg lurer på hvor mye veioppussing vi mistet på grunn av dette.

Du blir altså hjernevasket, det ødelegger språket ditt og det koster millioner.

følg med!